Monkey Plot: Angående omstendigheter som ikke lar seg nedtegne

Norwegian release: 06.03.2015
International release: 24.04.2015


The members of the acoustic trio Monkey Plot have been playing together for five years. With acoustic guitar (Christian Winther), double bass (Magnus Nergaard) and drums (Jan Martin Gismervik), they have carved out an expressive idiom which evokes other musical references, but which is at the same time unique. They started out as a raw electric guitar trio belonging to a Hendrix-in-the-rough tradition, with a reputation for throwing bananas at their audiences. But at some point the plug was pulled from the socket, and the trio began to listen their way into a new and uncompromising acoustic expression.

Monkey Plot’s style is intimate and often unpretentious. It would seem more accurate to call it “music for small spaces” rather than the more formal-sounding “chamber music”. There is namely something straightforward and “grounded” about the band’s music. Although dramatic effect has been abandoned, their music has become neither boring nor lifeless. Monkey Plot is an improvisational band, in the sense that improvisation is the tool used by the trio’s members to make music. They describe it themselves as a simple method that gives a varied and organic result. The music is always pressing onwards. Nevertheless, it would be wrong to categorise their music as belonging within the improvisational genre. We suspect that Neil Young and Nick Drake are more influential sources of inspiration for guitarist Christian Winther than, for instance, Derek Bailey.

Monkey Plot’s first album, Løv og lette vimpler (Gigafon), was released in 2014. It was recorded at home in the living room of one of the Grand Old Men of free jazz, Frode Gjerstad. That same year the group won the Jazzintro competition, receiving the title “Young Norwegian Jazz Musicians of the Year” and a grant from Gramo, the Norwegian organisation responsible for collecting and distributing music royalties.

The band have toured extensively, and have held concerts in Norway, the rest of Europe and Asia. In the past year they have had several collaborative concerts with the Swedish poet and sound artist Pär Thörn, who is also the source of the album’s title, Angående omstendigheter som ikke lar seg nedtegne. The members of the band also play together in the experimental rock band Karokh.

Like previous winners of Jazzintro such as Urban Connection, In the Country and Albatrosh, Monkey Plot will certainly prove to be a major exponent of Norwegian jazz in the future, both in Norway and abroad.

Monkey Plot_CD_72dpi


Monkey Plot_CD_72dpi


  1. Recently released via the Norwegian Improv / Jazz label Hubro Music ( is “Angående
    Omstendigheter Som Ikke Lar Seg Nedtegne”, the sophomore longplay piece created by the three musicians Christian
    Winther, Magnus Nergaard and Jan Martin Gismervik under their conjunctional moniker Monkey Plot
    ( in which they explore the possibilities of acoustic instruments like bass, drums and acoustic
    guitar in a more intimate, yet raw and repetitive manner. Tenderly played, improvisional and sometimes incorporating
    elements of Jazz or fragile Indietronica crossing over into Post-PostRock or PopAmbient fields, the music of Monkey Plot
    ( evokes – at least for long term experimental music aficionados – fond memories of genre
    classics like FS Blumm’s 2001-released “Mondkuchen” album and loads of small space shows of a similar musical kind
    happening throughout the late 90s and makes one wonder why these kinda have disappeared from the fast paced nightlife
    circuit at all. A nice listening experience that’d be interesting to come across in a live setting one day.
    – Liquid Sky Berlin (DE)

  2. Norweskie trio Monkey Plot powstało pięć lat temu, w którego skład wchodzą: Christian Winther (gitara akustyczna), Magnus Nergaard (kontrabas) i Jan Martin Gismervik (perkusja). Początkowo muzyków raczej ciągnęło w stronę rockowego grania z okolic Hendrixa, lecz w pewnym momencie artyści radykalnie zmodyfikowali swój styl – zamieniając rocka na muzykę improwizowaną i do tego w formie akustycznej. W 2013 roku wydali swój pierwszy album, pt. „Løv og lette vimpler” (Gigafon), a rok później wygrali konkurs Jazzintro w kategorii „młodzi muzycy jazzowi roku”. To, co można powiedzieć o twórczości Monkey Plot, to to, że jest bardzo intymna, kontemplacyjna, minimalistyczna i naszpikowana wysmakowanymi detalami. Na tegorocznym krążku „Angående omstendigheter som ikke lar seg nedtegne” (tytuł płyty nawiązuje do prac szwedzkiego poety i artysty dźwiękowego Pära Thörna) muzycy pogłębiają swoje poszukiwania w obszarze improwizacji. Znaczną część longplaya wypełniły kompozycje bazujące na sonorystycznych i instrumentalnych dialogach, zaś w dwóch kapitalnych fragmentach („Om” i „Undertiden”) pojawiło się więcej melodii i dynamiki. W tych fragmentach członkom Monkey Plot udało się napędzić folk krautrockową motoryką.
    – Nowamuzyka (PL)

  3. I Monkey Plot si sono trasformati da power trio devoto a Jimi Hendrix a trio acustico sperimentale con in testa più gli spazi che le note. Angående Omstendigheter som ikke lar seg nedtegne è il loro secondo disco e mostra tre musicisti – Christian Winther (chitarre), Magnus Nergaard (contrabbasso) e Jan Martin Gismervik (batteria) – capaci di mescolare avant-jazz e musica elettro-acustica, coprendo una gamma di colori che va dal noise all’ambient. Quando tra le macerie emergono scampoli di melodie sghembe (country, su Dere Er Der) sembra di ascoltare delle ballate ubriache per il disco dedicato ad Henry Patch che Tom Waits non ha mai registrato. L’ennesimo tassello del ricco puzzle del NUOVO JAZZ NORVEGESE.
    – Rockerilla, Roberto Mandolini (IT)

  4. Från att ha varit ett elektriskt, Hendrix-inspirerat band har trion Monkey Plot gått mot det helakustiska, vilket bekräftas av “Angående omstendigheter som ikke lar seg nedtegne”. Deras frijazzintresse slår emellertid igenom fortfarande – rytmiken är ofta tillåtande och samklangerna är lika öppna som landsvägen under en obegränsad himmel. Monkey Plot använder sig mycket av tystnaden både mellan och i tonerna, och därför syns mig Art Ensemble of Chicago som en given referens även om Monkey Plots musik låter annorlunda. Man kan säga att båda förvandlar glesheten till en särskild sorts täthet. Tack vare gitarristen Christian Winther leder spåren också mot Derek Bailey som ju också han förtjänstfullt utnyttjade tystnadens harmonier. Monkey Plots musik är som en välskött trädgård med många utspridda spretiga kvistar. Det är välordnat men samtidigt med “störande” inslag, och det är just dessa inslag som gör trädgården spännande. Monkey Plot utgår från en jämvikt men är inte rädda för att rubba balansen. Musiken på sin upphöjda plats förskjuts lite åt gången. Jo, den känns upphöjd men inte alls överlägsen. Den är rymlig nog att innesluta åhöraren. De tre medlemmarna i Monkey Plot är samtliga jazzmusiker i grunden, men “Angående omstendigheter som ikke lar seg nedtegne” kan inte enkelt definieras som jazz. Det är en musik som har improvisationen som sin främsta kvalitet men som rör sig mellan de utstakade områdena. Att de tagits under skivbolaget Hubros vingars beskydd är därför fullständigt rimligt. Monkey Plot hamnar därmed i gott sällskap med andra gränsryttare, medan det för Hubros del innebär en av de bästa kontrakteringarna de har gjort på senare tid. “Angående omstendigheter som ikke lar seg nedtegne” är en av de mest angelägna skivorna just nu.
    – Tidningen Kulturen, Peter Sjöblom (SE)

  5. Quaint’ may not be a word that often comes to mind when describing music, but it’s perhaps the most fitting adjective when it comes to this experimental work. The trio play guitar, double bass and drums, but in most unconventional ways. Monkey Plot may no longer throw bananas around at their gigs, but their music is still pretty off the wall. There are recognisable chords strummed, but more often than not, the strings are picked, plucked and scraped. The drumming isn’t about building solid rhythms, but fluttering, clattering incidentals, and the double bass adds texture and depth. There are fleeting moments of primitive folk music which emerge from the wafting whistles and hums, the thrumming and the ticks and flicks. There’s a lot of space around the notes and the individual instruments, and there’s a very organic feel to both the sounds and the performances. It makes for an intriguing work, and no mistake. Yes, ‘quaint’ is definitely the word.
    – Whisperin and Hollerin

  6. Wenn der titel gänzlich unverständlich ist mag ich diese music doch umso mehr. wie schon bei einer ganzen reihe veröffentlichungen, die ich fur die letzte ausgabe besprach, ist hier eine freigestige musik nach rock zu hören, die, in diesem fall auf gitarre, kontrabass und schlagzeug, erkundet, wie sich freie improvisation und geräuschkunst mit den überresten von songwriting vertragen, hier unter viel delikaten akustichen pickings, shaben und zuppeln. Toll!
    – Trust (DE)

  7. Per approcciarsi alla musica dei Monkey Plot sono necessarie alcune procedure che fungano da preparazione. Innanzitutto accantonare per 39 minuti concetti come struttura di una canzone, strofa, ritornello, e poi lasciare da parte anche i discorsi sulla melodia e sulla regolarità del ritmo. Il trio norvegese Monkey Plot approda al secondo album intitolato Angående omstendigheter som ikke lar seg nedtegne, traducibile approssimativamente con “per ciò che concerne le situazioni che non possono essere registrate”. Il titolo manifesta fin dal principio la natura d’improvvisatori dei musicisti, il loro rifiuto per tutto ciò che può essere incasellato. Il trio prevede chitarra acustica (Christian Winther), contrabbasso (Magnus Nergaard) e batteria (Jan Martin Gismervik): tre strumenti che compongono – o per meglio dire, scompongono – una musica strumentale ad alto tasso di destrutturazione. Un amalgama di suoni primordiali, disincarnati, se non acusmatici, con riferimento a Pierre Schaeffer e all’elaborazione della musique concrète. Allo stesso tempo, però, i Nostri vogliono raccontarci qualcosa. Questi suoni, a ben ascoltare, sembrano prendere le mosse da qualcosa che viviamo quotidianamente: parliamo, ad esempio, dei colpi irregolari sui piatti della batteria, che ricordano un mestolo che tocca una pentola, come nel brano Som om Husene Ikke Vet. L’indefinito, poi, si colora di originali ma nette note di chitarra, di contrabbasso, che aprono lo spazio narrativo e musicale rievocando paesaggi aperti, solitari. Un’oscillazione continua tra interno ed esterno, tra chiaro e irrisolto. La radice è, come detto, l’improvvisazione. La band infatti appartiene al vasto mondo del jazz contemporaneo, ma assorbe molto anche da altri generi. Forte affinità la percepiamo con Derek Baley e i suoi Iskra 1903 – tra i più importanti musicisti di musica sperimentale e d’avanguardia del ‘900 – e Ralph Towner, polistrumentista che negli anni ’70 registrò brani a metà strada tra folk, musica etnica e improvvisazione. Gli stessi Monkey Plot descrivono questo metodo come quello che dà maggiori risultati in termini di varietà e organicità del flusso musicale. La loro è anche musica da casa, da spazi piccoli, musica da cucina, per situazioni intime. Per questo collaborano spesso con poeti e scrittori, tra cui Pär Thörn, artefice del titolo all’album. Per loro la musica è un andare avanti costante, spingendo il tutto oltre, sotto l’influenza di rock, jazz, popular music in generale. A tratti la chitarra di Christian Winther si lascia andare a movimenti prettamente folk – lo vediamo in Undertiden, in cui gli accordi ricordano Broken Up A Ding Dong della Beta Band. Del resto non ci si stupisce troppo del fatto che membri dei Monkey Plot suonino anche in un gruppo rock sperimentale norvegese chiamato Karokh. Ottimi sperimentatori, insomma. E della sperimentazione, in musica, c’è sempre bisogno.
    -Sentireascoltare (IT)

  8. Svært få kan vise til egenart av samme grad som den akustiske trioen Monkey Plot gjør på sin andre skive. De ble under fjorårets Moldejazz kåret til årets unge jazzmusikere, men lar seg vanskelig kategorisere. Fri-folk er kanskje det nærmeste man kommer; åpne improvisasjoner som samtidig bevarer retningssans, luftige og abstrakte, men på samme tid konsise og håndfattelige. Lag på lag med nyanser som åpenbarer seg; den samme blandingen av ro og eventyrlyst som man får av en god tur i skogen!
    Big / Årets beste 2015 – Andreas Røysum (N)